Når kroppen ikke virker lengre

Jeg tror ikke jeg hadde likt å bo på et sted hvor folk fikk betalt for å vaske meg i ansiktet når jeg stod opp; og går for å desinfisere hendene sine hver gang de har holdt meg i hånden. Jeg ville ikke bodd et sted fordi bena ikke fungerer lenger, fordi jeg ikke klarer å gå fra sengen til badet om natten. Jeg vil ikke drikke saft som ser ut som grøt fordi jeg ikke klarer å svelge ordentlig lenger, og jeg vil ikke ha en pose på leggen fordi det er for smertefullt å sitte på toalettet. Jeg vil ikke høre "skal bare ta på meg hansker, jeg" hver gang jeg skal vaskes nedentil, fordi armene mine ikke lenger fungerer som de skal, og en gang gjorde. 





Men, jeg vil jo bo på et sted hvor folk kommer hver eneste dag for å hjelpe meg. Jeg vil bo på et sted hvor hjelpen er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Jeg vil bo på et sted hvor noen smiler lurt "kan jeg gjette hva du skal ha på brødskiven idag?" før de smører frokost, lunsj eller kveldsmat og tar seg tid til å sitte med meg. Jeg vil bo på et sted hvor folk banker på døren, møter meg med et smil og sier "God morgen, Emilie, idag er det sol ute!". Ett sted hvor jeg kan få nye venner, og omgås motiverte pleiere.

Jeg vil ikke bli syk, skrøpelig og hjelpesløs. Jeg vil ikke være avhengig av hjelp hele tiden. Men når jeg en dag allikevel blir det, vil jeg bo på et sted hvor jeg føler meg hjemme, trygg, og sett. Og sånn håper jeg virkelig det er på alle behandlingshjem, sykehjem og bo-sentere rundt om i Norge.

-Emilie 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Emilie Sørlie

Emilie Sørlie

21, Oslo

Instagram

Kategorier

Arkiv

hits